Solfesten for 99 år siden

Rjukan er en liten by mellom høye fjell. Sola er borte fra dalen i over fem måneder i året. Vi er imidlertid så heldige at vi har noen av Norges flotteste skiområder noen få minutter fra byen. Både området under Gaustatoppen, Fjellbanen til Gvepseborg, (Krossobanen) og området rundt Møsvatn, lokker fastboende og turister til herlige turer. Av dem som bygget Rjukan i begynnelsen av 1900- tallet, skortet det ikke på ideer om hvordan man kunne skaffe ekstra sol til stedet. Et av forslagene gikk ut på å montere store dreibare reflektorspeil oppe i åsen! Disse skulle samle sollyset og sende det som lyskastere ut over byen. Denne geniale ideen gikk verden over. Nå ble det riktignok bare med ideen. I stedet fikk Hydro bygget Krossobanen (eller Fjellbanen som den også kalles), Nord-Europas første svevebane for personbefordring, for å lette folkets adgang til fjellet og sola. Forløpet til Solfesten var Isfester eller Iskarneval. Disse tilstelningene var så vellykket at en av Hydros ingeniører, Olaf Berg begynte å arbeide med ideen om en Solfest. Det førte til at historiens første Solfest ble arrangert 14. mars 1925. Det ble ikke så lett å følge opp de første Solfestene, som Hydro hadde støttet opp både økonomisk og materielt, men fram til krigen ble det likevel arrangert sju store fester. I 1946 ble det arrangert en fest av de helt store, til solens og fredens pris. De neste 40 årene ble det tilsammen 15 fester og fra 1984 har det vært Solfest hvert år. Suveren leder av Solfestkomiteen i 34 år frem til 2018 har vært Bjørn Myhre. Nåværende leder av Sofestkomiteen er Åshild Langeland.

Lørdag 14. mars 1925 kunne innbyggerene på Rjukan feire sin første solfest. Det var en kald vårdag med 10 kuldegrader, men været la ingen demper på forventningene. Det sies at det var et praktfullt syn da 12 soldrabanter til hest, vakkert kledd i skarlagen og gult, kom nedover Sam. Eydes gate. 5-600 mennesker deltok, og halvparten av dem bar fakler. Man kan bare tenke seg hvilket syn det var da denne «slangen» snodde seg nedover gaten. Toget endte opp på Torget, og der steg «solen i en prins skikkelse ned til sine drabanter». En kanonade av 12 skudd ble avfyrt da Solprinsen skred inn på arenaen og folk jublet. Så talte han til folket. Den første Solprinsen het Ferdinand Bie.

Arrangementet ble en kjempesuksess med rundt 3000 mennesker til stede. Det var mange fine drakter å se: klovner, feiere, skolemestere, indianere, sol og snø- alver, «Nattens dronning» mm.

Karnevalsplassen var pyntet med hundrevis av røde, blå og gule lykter som ga en fin stemning i kveldsmørket. Det var laget snøhytter til forskjellige formål og de hadde navn som: «Nordpolen», «Sydpolen», «Polhøyden» og «Solstrålen».

Solprins 1925,1926 og 1927

Ferdinand Bie, 1888-1961, født i Drammen.

Ble ansatt som reservelege ved Rjukan sykehus i 1919. Året før hadde han virket som lege ved Sulitjellma Gruber og var kjent med anleggsmiljøet. Han praktiserte etter hvert privat og ble en populær skikkelse i byen. Bie var fra før en god idrettsmann. Han ble norgesmester på 110 m hekk i 1910 og i lengde i 1910 og 1917. Han satte flere norgesrekorder og nordiske rekord og mottok kongepolal i 1910. Under Olympiske leker i Stocholm i 1912 fikk han gullmedalje i femkamp, Norges første gull i friidrett. På Rjukan drev han aktivt innen friidrett og tennis.